Qazi Muhammed (kurdisk
پیشوا قاضی محمدپیشوا قاضی محمد eller Qazî Mihemmed, persisk:قاضی محمد, født 1. mai 1893, død 31. mars 1947) var en iransk politiker, religiøs leder og kurdisk nasjonalist i Iran. Han var leder for Kurdistans demokratiske parti i Iran og president i den ikke-anerkjente kurdiske republikken Mahabad.
Qazi Muhammed vokste opp i Mahabad i det nåværende Iran i en innflytelsesrik sunnimuslimsk familie som eide land rundt Bukan. Hans far var en respektert dommer. Han hadde en bror, Sadr Qazi som ble et medlem av det iranske parlamentet, og tre søstre. Han fikk sin utdannelse ved en religiøs skole og av hans far. Qazi Muhammed arvet sin fars stilling som dommer i Mahabad. I tillegg til kurdisk mestret han også språkene farsi, tyrkisk, arabisk og noen vestlige språk.
I oktober
1944 ble Qazi invitert til å være åndelig leder i partiet Komeley Jiyanewey Kurdistan (Komala). Med et mål om å opprette en egen kurdisk stat, måtte Komala omorganisere seg til et mer disiplinert politisk parti med en egen hær. I september
1945 etablerte Qazi Muhammed KDP-I og han samlet kurderne og Komala-medlemmene i dette nye partiet.
Den 22. januar
1946 ble etableringen av Republikken Mahabad proklamert, og Qazi Muhammed ble valgt til republikkens president. Den 15. desember samme år gjenvant iranske styrker kontroll over området. Qazi Muhammed ble fengslet 18. desember og etter avhør i en iransk militærdomstol ble han dømt til døden for forræderi. Han ble hengt sammen med sin bror, Sadr Qazi, på torget i Mahabad 31. mars 1947.
En av Qazi Muhammeds døtre, Efat Ghazi, ble i
1990 drept i Västerås i Sverige av en brevbombe. Brevbomben var adressert til hennes mann, den kurdiske aktivisten Emir Ghazi. En av hans sønner, Ali Qazi, er aktivt medlem av den kurdiske bevegelsen med mål å danne en kurdisk stat.
[1]