Bibliotek Bibliotek
Sök

Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!


Search Options





Avancerad sökning      Tangentbord


Sök
Avancerad sökning
Bibliotek
kurdiska namn
Händelseförlopp
Källor
Historia
Användarsamlingar
Aktiviteter
Sök Hjälp ?
Publikation
Video
Klassificeringar
Random objekt !
Skicka
Skicka artikel
Skicka bild
Survey
Din feedback
Kontakt
Vilken typ av information behöver vi !
Standarder
Användarvillkor
Produkt Kvalitet
Verktyg
Om
Kurdipedia Archivists
Artiklar om oss !
Lägg Kurdipedia till din webbplats
Lägg till / ta bort e-post
besöksstatistik
Föremål statistik
teckensnitt Converter
kalendrar Converter
Stavnings kontroll
språk och dialekter av sidorna
Tangentbord
Praktiska länkar
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
Språk
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Mitt konto
Logga in
Medlemskap!
glömt ditt lösenord !
Sök Skicka Verktyg Språk Mitt konto
Avancerad sökning
Bibliotek
kurdiska namn
Händelseförlopp
Källor
Historia
Användarsamlingar
Aktiviteter
Sök Hjälp ?
Publikation
Video
Klassificeringar
Random objekt !
Skicka artikel
Skicka bild
Survey
Din feedback
Kontakt
Vilken typ av information behöver vi !
Standarder
Användarvillkor
Produkt Kvalitet
Om
Kurdipedia Archivists
Artiklar om oss !
Lägg Kurdipedia till din webbplats
Lägg till / ta bort e-post
besöksstatistik
Föremål statistik
teckensnitt Converter
kalendrar Converter
Stavnings kontroll
språk och dialekter av sidorna
Tangentbord
Praktiska länkar
Kurdipedia extension for Google Chrome
Cookies
کوردیی ناوەڕاست
کرمانجی - کوردیی سەروو
Kurmancî - Kurdîy Serû
هەورامی
Zazakî
English
Française
Deutsch
عربي
فارسی
Türkçe
Nederlands
Svenska
Español
Italiano
עברית
Pусский
Norsk
日本人
中国的
Հայերեն
Ελληνική
لەکی
Azərbaycanca
Logga in
Medlemskap!
glömt ditt lösenord !
        
 kurdipedia.org 2008 - 2024
 Om
 Random objekt !
 Användarvillkor
 Kurdipedia Archivists
 Din feedback
 Användarsamlingar
 Händelseförlopp
 Aktiviteter - Kurdipedia
 Hjälp
Nytt objekt
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
03-01-2022
ڕۆژگار کەرکووکی
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
23-06-2019
زریان سەرچناری
Biografi
Tara Twana
09-09-2018
هاوڕێ باخەوان
Bibliotek
Recueil de textes Kourmandji
24-10-2011
هاوڕێ باخەوان
Statistik
Artiklar 518,451
Bilder 105,193
Böcker 19,479
Relaterade filer 97,495
Video 1,394
Artiklar
En sorg att MP får bli till...
Bibliotek
Den sista flickan
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillb...
Dokument
Tog ställning mot hedersvål...
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdern...
Çanda Kurdayetî.. û Çanda Kolayetî
Grupp: Artiklar | Artiklarna språk: Kurmancî - Kurdîy Serû
Share
Facebook0
Twitter0
Telegram0
LinkedIn0
WhatsApp0
Viber0
SMS0
Facebook Messenger0
E-Mail0
Copy Link0
Ranking objektet
Utmärkt
Mycket bra
Genomsnitt
Dåligt
Dålig
Lägg till i mina samlingar
Skriv din kommentar om den här artikeln !
objekt History
Metadata
RSS
Sök i Google efter bilder med anknytning till det valda objektet !
Sök i Google för valda objekt!
کوردیی ناوەڕاست0
English0
عربي0
فارسی0
Türkçe0
עברית0
Deutsch0
Español0
Française0
Italiano0
Nederlands0
Svenska0
Ελληνική0
Azərbaycanca0
Fins0
Norsk0
Pусский0
Հայերեն0
中国的0
日本人0

Çanda Kurdayetî.. û Çanda Kolayetî

Çanda Kurdayetî.. û Çanda Kolayetî
$Awayên koloniyalîstiyê:$
Ziyanên koloniyalîzma Rojhilata Navîn ewqas pirin ku bi rastî nayên hejmartin. Ya here xeternak, dûrxistina gelan ji çand û nasnameya wan ya neteweyî ye, belavkirina çanda koletiyê ye û bikaranîna ayînê wek sîwan ji bo pêkanîna projeyên xwe yên koloniyalîstî ye. Ji berê û paşê da koloniyalîstên Kurdistanê van kiryaran li dijî gelê me pêktînin; ew di bingehê da xwedî bîr û bawerî û îdeologiyeka şovenîst û faşîstin. Misilmantî ji bo wan îdeologiyeka koloniyalîstî ye û bi ti awayî ne olperweriyeka rasteqîne. Wan kengê ayeta qur’anî “Bawermend birayên hevin” إِنَّمَا الْمُؤْمِنُونَ إِخْوَةٌ)) bi karaniye? Û kengê li gor hedîsa pêximberî “Kesek ji we ne bawermende, heger her tiştê ji bo xwe hezdike ji birayê xwe ra jî hezneke“(لا يؤمنُ أحدكم حتى يُحبّ لأخيه ما يُحبّ لنفسه ) tevgeriyane?.
Islametî ji bo van koloniyalîstan mîna “Hespê Troya” ye, peywira wê xapandina gelan, peydakirina çanda xwespartinê û bikaranîna talankarî, zordarî û pişaftinê ye. Ew ji Îslametiyê wisa têdigihînin ku ew “cizye” û “xerace” (bêş û bace), “enfale“, talankirina samanê gelane, revandin û kolekirina jinane, dagîrkirina welatane, talankirina xêr û bêrên wane, kavilkirina çanda wane û asîmîlekirina kesayetiya wane; helbet her tişt bi navê “Ellah” û bi durişma “Ellahû Ekber, tekbîr!”.
Ev kes, piştî ku welatan dagîr dikin û çanda wan kavil dikin, hin awayên siyasî, çandî, aborî hîlebaz peyda dikin, gelên kolonîzekirî têvedidin wê baweriyê ku koletî rêzika jiyanê ye û rizgarî tiştekî awarte ye. Ew di bikaranîna van awayên pişaftin û nixumandinê da berdewam dikin û ji qonaxa standina ramana gelan derbas standina hestên wan dibin. Wisa, ew gel dikevin xem û xulyan ku ew di bihuşta koloniyalstî pîroz da dijîn, û ew gunehekî pir mezin dikin heger bixwazin ji wê bihuştê derbikevin.
Gelo rewşa me Kurdan beramber vê lîstika hîlebaz çawa ye?
Dijberiya kurdayetî û kolayetî:
Di rewşa me ya niha da, dijberiyek di navbera du şepêlên li dij hev da heye. Bi temamî wek dijberiya navbera xwedayê ronahiyê Ahûra-Mezda û xwedayê tarîtiyê Ahrîman. Ev herdu şepêl jî şepêla kurdayetî û şepêla kolayetiyê ne.
Yekem – şepêla kurdayetî: Xwediyê vê şepêlê ji xewa giran şiyar bûn û bûn xwediyên hişyariya kurdistanî resen; rastî naskirin, kesayetiya xwe ji çanda revok, ji çanda koletiyê rizgarkirin û êdî nema di tara çandên dagîrkeran da herin, werin û bigerin; dest ji karê çetetî û caşîtiyê di pirojeyên şovenîstan da berdan, nema ew bi sozên rêveberên koloniyalîstên Faris, Turk û Ereb bawer bikin, ne bi derewên bazirganên “biratiya îslamî“, ne bi tewrên sihirbazên “dîroka hevbeş” û ne jî bi lîstikên avakerên xefika “welatê hevbeş“. Wan êdî destpêkir û pirsîn:
Ev çi “biratiya îslamî” ye ku welatê me dike yaxme û talan, nasnameya me ji me distîne, dîroka me wenda dike, çanda me qedexe dike, zimanê me heram dike… Ev çi “biratiya îslamî ye ku şeref û namûsa meya neteweyî dilewitîne, kesayetiya me çepel dike, xêr û bêrên welatê me talandike… Ev çi “biratiya îslamî” ye ku yê dagîrker ji me ra hemdem dike serwer û me jî ji bo hemdem dike kole?!
Ev çi “dîroka hevbeşe” ku pesna talankirina gelan û kolonîzekirina welatê wan dide û di nav wan gelan da gelê me yî Kurd?. Ev çi “dîroka hevbeşe” ku Kurdan tenha di wê rewşê da bi navdike heger ew ji dagîrkeran ra xizmetkarên dilsoz bin?. Ev çi “dîroka hevbeşe” ku Faris me dikin “Farisên çiyan“, Turk me dikin “Turkên çiyan” û koloniyalîstên erebkirî, me dikin biyanî, cihêxwaz û noker?
Ev çi “welatê hevbeşe” ku kesê Kurd ji nasnameya wî û kelepora wî bi dûrxistiye, li ber wî hemû deriyên karmendiyê yên navîn û bilind digire?. Li ber wî deriyên bidûrxistin (surgunî), zîndan û goristanan vedike. Ev çi “welatê hevbeşe” ku kesê Kurd neçar dike ew bibe şivan, gavan, cotkar, karê paqişkirina cade û kolanan û baxan bike, li ser serîfên cadan basteya xwe deyne û bifiroşe, wek karker di aşxane û qehwexaneyan da kar bike, sol û kewşên xelkê paqiş bike, li ber deriyê serwerê koloniyalîst qehweyê jêra pêşkêş bike; ev hemû ji bo ku bikaribe jiyana xwe ya rojane biqedîne?
Duwem – şepêla kolayetî: Xwediyê vê şepêlê hên di tara dek û dolabên koloniyalîstan da dizîvirin, di nav derewên çanda wana paşketî û hov da wenda ne, û hên jî bi herdu destan bi koletiyê girtine. Ew ti nirxê ji hebûna xwe ra nabînin; tenha bi koletiya xwe ji koledaran ra. Ew di wê xem û xeyalê da ne ku derketina wan ji xeleka “kolayetiyê” û ketina xeleka “kurdayetiyê” tê maneya derketina wan ji hebûnê ber bi tinebûnê; derketina wan ji bawermendiyê ber bi nebawermendiyê (kafirbûnê). Van kesan ji bîr kiriye ku welatê wan dagîrkirî ye, nasnameya wan hatiye standin, gelê wan zorlêkirî ye û hên bi ser da jî ew bi dilsozî xizmeta dewletên dagîrker, xizmeta çand û siyasetên wan dikin.

Tiştê bi êş û jan ewe ku ev şepêla “kolayetiyê” di nav du komên gelê me da cihê xwe girtiye:
1 – Koma îslamewiyan: Ev kes hên di xem û xeyala “biratiya îslamî” da dijîn. Hên pêş çend salan, şêxekî Kurd yê bi nav û deng li mizgefteka bajarê Şamê diyar kir ku ew kok û binyata xwe ya Kurd dixe bin pêyên xwe. Çima? ji ber ku Kurdan li başûrê Kurdistanê di sala 2003-an da piştgiriya Seddamê faşîst li dijî Amerîkiyan nekir. Ji demekê heya demekê hin şêxên Kurd derdikevin ser menberên mizgeftên başûrê Kurdistanê û çanda tekfîrî di nav ciwanên Kurd da belav dikin. Carekê kurdekî îslamewî gef li pêşmergeyan xwar û bi bawerî got ku ewê ala terorîzmê ya reş li cihê ala Kurdistanê ya ronak hilde. Kurdekî dinî îslamewî serê pêşmergeyekî dîl jêkir.

2 – Koma kesên hatine xapandin: Ev kes hên wek ku dagîrker dixwazin diramînin (difikirin). Ev kes li cihê durişma (rizgarkirina Kurdistanê) durişma “hemwelatiyê” di dewletên dagîrker da hildidin, newêrin ji dagîrkeran ra bêjin: “Hûn dagîrkerin! Hûn koloniyalîstin! Çovên xwe rakin û ji welatê me derkevin”. Ev kes ji demekê ta ya din dibêjin ku ew naxwazin ji dewletên dagîrker cihê bibin, naxwazin wan welatan perçe bikin. Hên hinek ji wan hevpeymanan li gel dagîrkeran li dijî gelê xwe li dardixin. Ne bi dizî jî, ew van kiryran bi aşkera dikin. Dijberiya navbera şepêla “kurdayetî” û şepêla “kolayetî” di kûraniya xwe da dijberiya navbera du çandane: Çanda Ahûra-Mezda û çanda Ahrîman. Çanda ronahî û çanda tarîtiyê, çanda rizgarî û çanda şikestinê. Peywira here girîng ewe ku siyasetmedar, rewşenbîr û nûçegihayên Kurd dest bidin hev, bi vîn û hişmendî vê cenga çarenûsî êdî qezenc bikin.[1]
Denna post har skrivits in (Kurmancî - Kurdîy Serû) språk, klicka på ikonen för att öppna objektet på originalspråket!
Ev babet bi zimana (Kurmancî - Kurdîy Serû) hatiye nvîsandin, klîk li aykona bike ji bu vekirina vî babetî bi vî zimana ku pî hatiye nvîsandin!
Denna post har tittat 1,085 gånger
HashTag
Källor
[1] | Kurmancî - Kurdîy Serû | موقع http://pydrojava.org/- 28-12-2022
Länkade objekt: 9
Grupp: Artiklar
Artiklarna språk: Kurmancî - Kurdîy Serû
Publication date: 02-01-2016 (8 År)
Dokumenttyp: Språk
Provins: Kurdistan
Publication Type: Born-digital
Technical Metadata
Produkt Kvalitet: 97%
97%
Tillagt av ( ئاراس حسۆ ) på 28-12-2022
Den här artikeln har granskats och släppts av ( سارا ک ) på 29-12-2022
Denna post nyligen uppdaterats med ( سارا ک ) om : 29-12-2022
URL
Denna post enligt Kurdipedia s Standarder inte slutförts ännu !
Denna post har tittat 1,085 gånger
Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!
Bibliotek
Kurdfrågan En bakgrund
Artiklar
​SANNING! NÄR JAG FÅR HÖRA DET SÅ
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Artiklar
Ni får en feministisk peshmerga i riksdagen
Bibliotek
Svensk - Kurdisk ordlista
Biografi
Tara Twana
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Artiklar
Agera innan fler barn dör av äktenskap

Actual
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
19-05-2018
هاوڕێ باخەوان
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Bibliotek
Den sista flickan
07-10-2018
زریان سەرچناری
Den sista flickan
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
22-09-2019
نالیا ئیبراهیم
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Dokument
Tog ställning mot hedersvåld i förorten – nu utesluts Amineh Kakabaveh ur Vänsterpartiet
22-09-2019
نالیا ئیبراهیم
Tog ställning mot hedersvåld i förorten – nu utesluts Amineh Kakabaveh ur Vänsterpartiet
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Nytt objekt
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
25-05-2022
ڕاپەر عوسمان عوزێری
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
03-01-2022
ڕۆژگار کەرکووکی
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
23-06-2019
زریان سەرچناری
Biografi
Tara Twana
09-09-2018
هاوڕێ باخەوان
Bibliotek
Recueil de textes Kourmandji
24-10-2011
هاوڕێ باخەوان
Statistik
Artiklar 518,451
Bilder 105,193
Böcker 19,479
Relaterade filer 97,495
Video 1,394
Kurdipedia är de största källorna för kurdiska information!
Bibliotek
Kurdfrågan En bakgrund
Artiklar
​SANNING! NÄR JAG FÅR HÖRA DET SÅ
Bibliotek
Kurdistan; ‏Rapport från SAC:s studieresa 1994
Artiklar
Amineh Kakabaveh slår tillbaka mot Vänsterpartiets ledning efter uteslutningen: ”Ljuger”
Artiklar
En sorg att MP får bli tillhåll för islamister
Artiklar
Ni får en feministisk peshmerga i riksdagen
Bibliotek
Svensk - Kurdisk ordlista
Biografi
Tara Twana
Bibliotek
Den Kurdiska Fragen I Turkiet
Bibliotek
Öster om Eufrat: -i kurdernas land
Artiklar
Agera innan fler barn dör av äktenskap
Folders
Artiklar - Dialekt - Svenska Artiklar - Provins - Utanför Artiklar - Dokumenttyp - Språk Artiklar - Bok - Religion och ateism Bibliotek - Bok - Al - Anfal & Halabja Bibliotek - Dialekt - Svenska Bibliotek - PDF - Ja Bibliotek - Bok - Kurdfrågan Bibliotek - Provins - Utanför Bibliotek - Publication Type -

Kurdipedia.org (2008 - 2024) version: 15.58
| Kontakt | CSS3 | HTML5

| Sida generation tid : 0.61 sekund(er)!